Beste fond: slik velger du riktig fond å spare i

Det første du må innse er at «beste fond» ikke er ett bestemt fond. Det beste fondet for en 25-åring som sparer til pensjon om 40 år, er sjelden det samme som for en 60-åring som trenger pengene om to år. Spørsmålet «hva er beste fond å spare i» har derfor ikke ett svar, det har ditt svar.

Tre ting styrer hva som passer deg: tidshorisont (hvor lenge til du trenger pengene), risikotoleranse (hvor mye svingninger du tåler uten å selge i panikk) og mål (pensjon, bolig, buffer eller bare å la pengene vokse). Når disse er på plass, snevrer du inn hvilken fondstype som er aktuell.

Resten av denne artikkelen forklarer kriteriene du bør se etter, ikke hvilke konkrete fond du skal kjøpe. Vi navngir bevisst ingen fond som «best», fordi det ville vært et kjøpsråd uten å kjenne din situasjon. I stedet viser vi deg hvor du selv kan sammenligne fond på like vilkår.

Et aksjefond investerer i aksjer og svinger mest, men har historisk gitt høyest avkastning over lang tid. Skal du finne beste aksjefond for deg, handler det om bred spredning, lavt gebyr og en horisont på mange år, slik at du tåler at verdien går både opp og ned underveis.

Et rentefond investerer i obligasjoner og andre rentepapirer, svinger mindre og gir lavere forventet avkastning. Beste rentefond for deg er ofte aktuelt når du har kortere horisont eller vil ha en roligere del i sparingen. Et kombinasjonsfond blander aksjer og renter i én pakke, for deg som vil ha litt av begge.

Et indeksfond kopierer en hel markedsindeks i stedet for å plukke enkeltaksjer. Beste indeksfond for deg kjennetegnes typisk av svært lavt gebyr og bred spredning. Indeksfond er passivt forvaltet, mens et aktivt forvaltet fond har en forvalter som prøver å slå markedet, noe som vanligvis koster mer.

Det enkeltkriteriet som oftest skiller gode fond fra dårlige over tid, er gebyret. Forvaltningshonoraret trekkes hvert eneste år, uansett om fondet stiger eller faller, og over mange år spiser et høyt gebyr en merkbar bit av sluttsummen din. To fond som følger samme marked kan gi svært ulik avkastning kun på grunn av kostnaden.

Dette er hovedgrunnen til at mange velger indeksfond med lavt gebyr fremfor dyrere aktivt forvaltede fond. Et aktivt fond kan slå markedet i enkelte år, men det er vanskelig å gjøre det jevnt over tid etter at gebyret er trukket fra. Sjekk alltid forvaltningshonoraret i prosent per år før du bestemmer deg.

Husk samtidig at historisk avkastning ikke garanterer fremtidig avkastning. At et fond har gjort det bra de siste årene, er ingen lovnad om de neste. Gebyret derimot er kjent på forhånd, og det er en av få faktorer du faktisk kan kontrollere. Derfor vekter mange nettopp lave kostnader tungt.

Risikospredning betyr at pengene dine ikke ligger i ett enkelt selskap eller én bransje, men er spredt på mange. Et bredt fond med hundrevis av selskaper tåler bedre at ett av dem snubler. Når du vurderer fond, se etter hvor bredt det er satt sammen, og unngå å samle alt på ett smalt veddemål.

Tidshorisont avgjør hvor mye svingninger du bør tåle. Penger du trenger snart, som nødbuffer eller neste års ferie, hører som regel hjemme på en sparekonto, ikke i et aksjefond som kan falle akkurat når du trenger pengene. Penger du ikke skal røre på mange år, tåler bedre svingningene et aksjefond gir.

En vanlig tommelfingerregel: jo lengre horisont, desto mer aksjeandel kan du tåle. Vil du se hvordan månedlig sparing kan vokse over tid, kan du leke med en sparekalkulator eller en renters rente-kalkulator. Det gir deg en følelse av effekten, men det erstatter ikke en vurdering av din egen risikoevne.

I Norge kan du holde aksjefond inne i en aksjesparekonto (ASK). Fordelen er skatteutsettelse: du kan kjøpe og selge aksjefond inne på kontoen uten å skatte for gevinsten med det samme, og skatten kommer først når du tar penger ut av kontoen. De nøyaktige reglene og satsene finner du hos Skatteetaten, så bekreft dem der før du regner.

Når du skal sammenligne konkrete fond på like vilkår, er Morningstar og Finansportalen.no gode startpunkter. Der ser du gebyrer, risikonivå, hva fondet faktisk investerer i og hvordan det er satt sammen, slik at du kan vurdere fond opp mot hverandre i stedet for å stole på en tilfeldig topp-liste.

Oppsummert: «beste fond» finnes ikke i fasit-form. Det beste fondet for deg er det som passer din tidshorisont og risikotoleranse, har lave gebyrer og god spredning. Dette er ren forklaring av kriterier, ikke kjøpsråd, og valg av konkrete fond bør du ta selv eller med en uavhengig rådgiver.