Kredittkort

Et kredittkort er et betalingskort knyttet til en kredittramme, en øvre grense for hvor mye du kan bruke. Det er en form for revolverende kreditt: du kan bruke kreditten, betale ned, og bruke den igjen, så lenge du holder deg innenfor rammen. Det skiller seg fra et debetkort, der pengene trekkes direkte fra din egen konto.

I praksis låner kortutstederen deg penger hver gang du betaler. Det gir fleksibilitet og en kort utsettelse på betalingen, men det betyr også at uforsiktig bruk kan bygge opp gjeld raskt. Etter utlånsforskriften teller selve kredittrammen med i den samlede gjelden din, også den delen du ikke har brukt, og samlet gjeld kan maksimalt være fem ganger brutto årsinntekt.

Den store fordelen med kredittkort er den rentefrie perioden. Betaler du hele saldoen innen forfall, betaler du ingen rente på det du har brukt. Perioden er typisk inntil 45 til 50 dager, avhengig av når i fakturaperioden kjøpet ble gjort. Brukt slik er kortet i praksis et gratis, rentefritt betalingsmiddel.

Fellen oppstår i det øyeblikket du ikke betaler hele saldoen. Da forsvinner den rentefrie perioden, og det påløper rente på hele beløpet, ikke bare på den delen du lot stå. Effektiv rente på kredittkortgjeld ligger typisk mellom 20 og 35 prosent, altså vesentlig dyrere enn et forbrukslån. Et kredittkort er derfor billigst som betalingsmiddel og dyrest som lån.

Utover renten kan kortet ha flere gebyrer. Noen kort har en årsavgift for å ha kortet, mens andre er gratis så lenge du bruker dem. Bruker du kortet i utlandet eller handler i utenlandsk valuta, kommer et valutapåslag på typisk 1,75 til 2 prosent av beløpet på toppen av kursen.

Den dyreste enkeltbruken er ofte kontantuttak. Tar du ut kontanter i minibank med kredittkort, betaler du som regel et uttaksgebyr, og, viktigst, renten løper fra dag én. Den rentefrie perioden gjelder nemlig ikke for kontantuttak. Det samme gjelder ofte overføringer fra kortet til egen konto. Bruk derfor kredittkort til kjøp, ikke til å skaffe kontanter.

På fakturaen står det alltid et minstebeløp du må betale, ofte bare noen få prosent av saldoen. Det kan friste å betale akkurat dette, men det er en av de dyreste vanene du kan ha. Betaler du bare minimumsbeløpet, betaler du nesten utelukkende renter, mens selve gjelden knapt synker.

Resultatet er at gjelden blir stående i årevis og koster deg langt mer enn det opprinnelige kjøpet. En liten saldo kan vokse til en stor kostnad over tid når effektiv rente er 20–35 prosent. Grunnregelen er klar: betal hele saldoen hver måned. Klarer du ikke det, er det et tegn på at kortet brukes som lån, og da er et rimeligere lån eller å samle gjelden ofte et bedre alternativ.

Brukt fornuftig har kredittkort reelle fordeler utover den rentefrie perioden. Mange kort gir reiseforsikring når du betaler reisen med kortet, og kjøpsbeskyttelse som kan dekke skade eller tyveri på nye varer i en periode etter kjøp. Disse fordelene har en reell verdi, men bare hvis du betaler saldoen i tide, slik at renten ikke spiser opp gevinsten.

Kortet kan også gjøre netthandel og reiser tryggere, fordi det er enklere å bestride en feilaktig belastning enn med debetkort. Poenget er at fordelene forutsetter disiplin: et kredittkort lønner seg når det brukes som et praktisk betalingsmiddel du gjør opp fullt og helt hver måned, ikke som en kilde til varig kreditt.