Refinansiering: slik fungerer det

Refinansiering er å bytte ut eksisterende gjeld med et nytt lån. Målet er en lavere effektiv rente, lavere månedskostnad eller å samle flere lån i ett. Det nye lånet innfrir de gamle, og du betaler videre kun på det nye.

Den vanligste situasjonen er å samle dyre forbrukslån og kredittkort, gjerne med 15–25 prosent effektiv rente, i ett lån med vesentlig lavere rente. Klarer du å pantsette bolig, faller renten typisk til et nivå nær boliglånsrente.

Refinansiering reduserer ikke selve gjelden din. Den endrer rente, løpetid og antall betalinger, men hovedstolen følger med over til det nye lånet.

Refinansiering med sikkerhet betyr at du pantsetter bolig eller annen eiendom. Det gir lavest rente, men forutsetter at du har ledig verdi i boligen (markedsverdi minus eksisterende boliglån) og at totalgjelden holder seg innenfor bankens krav.

Refinansiering uten sikkerhet er et nytt forbrukslån som innfrir de gamle. Renten blir høyere enn ved pant i bolig, men du slipper å stille eiendom som sikkerhet. Det kan likevel lønne seg hvis du i dag betaler enda høyere rente på kredittkort.

Uansett form: be alltid om effektiv rente på det nye lånet og regn på totalkostnaden over hele løpetiden, ikke bare på den lavere månedskostnaden.

Den vanligste fellen er å forlenge løpetiden for å få lavere månedsbeløp. Lavere terminbeløp føles bra, men strekker du nedbetalingen over mange flere år, kan du ende opp med å betale mer i renter totalt, selv med lavere rentesats.

Pass også på etableringsgebyr og eventuelt tinglysingsgebyr ved pant i bolig. Disse engangskostnadene må tjenes inn av rentebesparelsen før refinansieringen faktisk lønner seg.

Til slutt: ikke bygg opp ny dyr gjeld på de nedbetalte kredittkortene. Mange samler smålån, men fortsetter å bruke kortene, og står snart med både refinansieringslånet og ny forbruksgjeld.