Slik regnes gjeldsgrad ut
Gjeldsgrad er et forholdstall: all gjeld delt på brutto årsinntekt før skatt. Banken legger sammen alt du skylder, boliglån, billån, studielån, kredittkort, forbrukslån og kassakreditt, og deler på det du tjener i året.
Et eksempel: tjener du 600 000 kroner i året og har 3 000 000 kroner i samlet gjeld, er gjeldsgraden 5,0. Søker du om et nytt lån på 200 000, regner banken med den nye gjelden også, slik at gjeldsgraden blir 5,33.
Inntekten som teller med, er som regel fast lønn, faste tillegg, pensjon og dokumenterbar næringsinntekt. Banken kan også regne inn en andel av variabel inntekt dersom den er stabil over tid.
5×-grensen i utlånsforskriften
Norske banker er bundet av utlånsforskriften, som sier at samlet gjeld normalt ikke skal overstige fem ganger brutto årsinntekt. Tjener du 600 000, er det praktiske lånetaket rundt 3 000 000 kroner, uavhengig av hvor god betjeningsevne du har.
Forskriften gir bankene en fleksibilitetskvote: hvert kvartal kan de innvilge en viss andel lån som bryter med kravene (gjeldsgrad over 5, for lav egenkapital eller svak betjeningsevne). Kvoten er liten, så de fleste blir vurdert strengt mot 5×-grensen.
Gjeldsgrad er ikke det eneste kravet. Banken stresstester også at du tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng, og krever normalt minst 15 prosent egenkapital ved boligkjøp.
Slik senker du gjeldsgraden
Den raskeste måten å bedre gjeldsgraden på er å nedbetale dyr, kortsiktig gjeld som kredittkort og forbrukslån. Disse er ofte små i beløp, men teller fullt ut i brøken og spiser av låneevnen din.
Å samle flere smålån i ett refinansieringslån endrer ikke den totale gjelden, men kan frigjøre likviditet hver måned og gjøre det lettere å betale ned raskere. Økt inntekt, fast lønnsøkning eller en medsøker, løfter nevneren og senker gjeldsgraden direkte.