Betale faktura med kredittkort: slik gjør du det

Kan man betale faktura med kredittkort?
Kort svar: ja, men hvordan avhenger av regningen. Der mottakeren godtar kortbetaling direkte, for eksempel nettbutikker, strømleverandører eller mobilabonnement, er det like enkelt som å taste inn kortnummeret. Da går betalingen rett på kredittkortet uten omveier.
For vanlige fakturaer med KID og kontonummer er det litt mer tungvint. Mange banker lar deg ikke betale en KID-faktura direkte fra kredittkortet i nettbanken, fordi det teknisk regnes som en bankoverføring, ikke et kortkjøp.
Det betyr ikke at det er umulig. Du har to hovedveier: betale direkte der kort er et alternativ, eller bruke en tredjepartstjeneste som tar regningen for deg og belaster kredittkortet ditt. De to løsningene har ulik pris, og det er verdt å kjenne forskjellen.
Tredjepartstjenester: smidig, men ikke alltid gratis
Det finnes apper og tjenester som lar deg betale en hvilken som helst faktura med kredittkort, også de med KID. Du laster opp eller taster inn fakturaopplysningene, og tjenesten betaler mottakeren mens den belaster kredittkortet ditt.
Haken er at dette som regel koster et gebyr, ofte en prosentandel av beløpet eller en fast sum per faktura. Et gebyr på et par prosent kan fort spise opp hele fordelen med rentefri kreditt eller cashback, så regn på det før du trykker betal.
Slike tjenester kan likevel være nyttige hvis du trenger litt pusterom til neste lønning og er villig til å betale for fleksibiliteten. Men de bør være unntaket, ikke vanen. Bruker du dem hver måned, betaler du i praksis for å utsette regningene dine.
Når lønner det seg å betale regninger med kredittkort?
Det store pluss-argumentet er den rentefrie perioden. De fleste kredittkort gir deg opptil 45 til 50 dager uten renter på kjøp, så lenge du betaler hele saldoen før forfall. Du får altså litt gratis luft i økonomien.
På toppen kommer eventuell cashback eller bonuspoeng. Betaler du faste regninger med et kort som gir 0,5 til 1 prosent tilbake, og gjør opp i tide, er det penger rett i lomma for kjøp du uansett skulle gjort.
Men, og dette er hele poenget: dette lønner seg kun hvis du betaler hele saldoen før forfall. Da har du brukt kortet som et smart betalingsverktøy, ikke som et lån. Gjør du opp i tide hver gang, er kredittkort på regninger en liten, men ekte gevinst.
Fellen: når regningskortet blir et dyrt lån
Her er den ubehagelige sannheten. I det øyeblikket du ikke klarer å betale hele saldoen ved forfall, slår kredittrenten inn, og den er brutal. Effektiv rente på norske kredittkort ligger ofte på 20 til 30 prosent, noen ganger høyere.
Faren er psykologisk: når regningene går på kredittkortet, er det lett å behandle kreditten som ekstra penger du egentlig ikke har. Da bygger saldoen seg opp måned for måned, og den rentefrie perioden forsvinner så fort du begynner å betale minimumsbeløpet i stedet for alt.
En annen felle er kontantuttaksgebyr (cash advance). Hvis betalingsmåten registreres som et kontantuttak heller enn et vanlig kjøp, kan du miste den rentefrie perioden helt og betale renter fra dag én, pluss et eget gebyr. Sjekk alltid hvordan transaksjonen klassifiseres.
Slik unngår du fakturagebyr og velger smart
Et lite bonustriks: å betale digitalt med kredittkort kan hjelpe deg å unngå papirfakturagebyret mange leverandører tar for å sende regning i posten. Velg eFaktura eller kortbetaling, så slipper du den ekstra slunten på 30 til 75 kroner.
Når du vurderer hvilket kort du skal bruke til regninger, se på helheten: rentefri periode, eventuell cashback, årsavgift og gebyrer. Et kort med høy bonus, men saftig årsavgift, kan være dårligere enn et enklere kort hvis du ikke bruker det mye.
Vi peker ikke på ett enkelt kort som «best», for det avhenger av hvordan du bruker det. Bruk Finansportalen.no for en uavhengig sammenligning av kredittkort, og kjør tallene gjennom en kredittkort-kalkulator så du ser hva betalingsmønsteret ditt faktisk koster.
Kredittkort
Tid og rentekostnad for å nedbetale kortgjeld.
Kredittkort
Et fleksibelt betalingsmiddel med rentefri periode hvis du betaler hele saldoen, men en av de dyreste kredittformene om du lar gjelden bli stående.
Effektiv rente forklart
Forskjellen på nominell og effektiv rente, og hvorfor bare den ene teller.
Ofte stilte spørsmål
- Ja. Der mottakeren godtar kortbetaling, går det rett på kredittkortet. For KID-fakturaer må du ofte bruke en tredjepartstjeneste, som gjerne tar et gebyr. Begge veier fungerer, men prisen varierer.
- Velg kredittkort som betalingsmåte der det er mulig, eller bruk en tjeneste som betaler fakturaen og belaster kortet ditt. Tredjepartstjenester kan ta et gebyr, så sjekk kostnaden før du bekrefter betalingen.
- Det lønner seg hvis du betaler hele saldoen før forfall. Da får du rentefri kreditt i opptil 45 til 50 dager og eventuell cashback. Klarer du ikke å gjøre opp i tide, spiser den høye kredittrenten opp gevinsten.
- Direkte kortbetaling er som regel gratis. Bruker du en tredjepartstjeneste for KID-fakturaer, påløper ofte et gebyr på noen prosent. Pass også på kontantuttaksgebyr hvis betalingen registreres som et uttak.
- Å behandle kreditten som ekstra penger. Betaler du ikke hele saldoen ved forfall, slår en effektiv rente på 20 til 30 prosent inn. Kontantuttaksgebyr og tapt rentefri periode kan også gjøre det dyrt.
