Forskjellen på debetkort og kredittkort

Den store forskjellen handler om én ting: hvem sine penger som forsvinner når du betaler. Et debetkort trekker dine egne penger direkte fra brukskontoen i samme sekund du sveiper. Er kontoen tom, blir kortet avvist. Du kan rett og slett bare bruke det du faktisk har.

Et kredittkort låner deg bankens penger opp til en avtalt kredittgrense. Du handler nå og betaler tilbake senere, gjerne på en samlefaktura en gang i måneden. Pengene dine på konto blir stående urørt til du gjør opp regningen.

Tenk på det slik: debetkortet er din egen lommebok i digital form, mens kredittkortet er en liten kassakreditt du har fått låne. Det høres dramatisk ut, men i praksis merker du knapt forskjellen i butikken. Forskjellen kommer når regningen skal betales.

Her er grunnen til at mange velger kredittkort i utgangspunktet: betaler du hele saldoen innen forfall, er hele lånet rentefritt i inntil 45–50 dager. Du har i praksis lånt bankens penger gratis, mens dine egne penger blir stående på konto noen ekstra uker.

Et debetkort gir deg ingen slik utsettelse. Pengene er borte med en gang, og det finnes ingen rentefri periode å snakke om, fordi du aldri låner noe i utgangspunktet. Det er verken bedre eller verre, bare en annen måte å betale på.

Haken med kredittkortet er at den rentefrie perioden bare gjelder hvis du betaler alt. Lar du noe bli stående etter forfall, slår renta inn på hele beløpet, ikke bare på resten. Et fast trekk som tømmer kortregningen automatisk er den enkleste måten å aldri bomme på datoen.

Så lenge du betaler i tide, koster et kredittkort deg ingenting i rente. Problemet oppstår i det øyeblikket du ikke gjør opp alt. Da slår kredittkortrenta inn, og den er typisk 20–35 % effektiv rente, som er blant det aller dyreste av all gjeld du kan ha.

Et debetkort kan rett og slett ikke gi deg renteproblemer, for du låner aldri noe. Det er den store tryggheten med debetkort: du kan ikke bruke mer enn du har, og dermed kan du heller ikke havne i kredittgjeld ved et uhell.

Kortselskapet foreslår gjerne et hyggelig lite minstebeløp på 2–3 % av saldoen. Det føles snilt, men er det ikke: betaler du bare minstebeløpet, går nesten alt til renter, og nedbetalingen kan dra ut i mange år. Vil du se hva en utestående saldo faktisk koster deg over tid, kan en kredittkort-kalkulator gjøre tallene synlige.

Det er ikke bare ulemper ved kredittkort. Mange kort gir reiseforsikring inkludert når du betaler reisen med kortet, og de fleste har en form for kjøpsbeskyttelse hvis en vare blir ødelagt eller forsvinner kort tid etter kjøp. Det får du sjelden på et vanlig debetkort.

Ved netthandel og svindel står du ofte sterkere med kredittkort. Siden du betaler med bankens penger, kan en omtvistet betaling holdes tilbake mens saken undersøkes, i stedet for at dine egne penger allerede er forsvunnet fra konto. Det gir et ekstra lag beskyttelse når du handler hos en ukjent nettbutikk.

Med debetkort er pengene trukket fra kontoen din med en gang, og en svindelsak kan ta lengre tid å løse fordi du må få pengene tilbake i stedet for å stoppe en betaling. Derfor bruker mange kredittkort bevisst til usikker netthandel og reiser, og debetkort til hverdagskjøp.

Fasiten for de fleste er enkel: bruk begge, men til forskjellige ting. Bruk debetkortet til hverdagskjøp og til kontantuttak, der kredittkort straffes med gebyr og rente fra dag én. Da holder du forbruket innenfor det du faktisk har på konto.

Bruk kredittkortet til reiser, netthandel og dyrere kjøp der forsikringen og svindelbeskyttelsen er verdt mest. Den gylne regelen er at du behandler kredittkortet som et debetkort du tilfeldigvis betaler litt senere, og betaler hele saldoen hver måned.

Gjort på den måten er ikke kredittkortet en fiende, men et betalingsverktøy med bonuser. Brukt riktig, altså betalt i sin helhet hver måned, er et kredittkort gratis. Skal du sammenligne konkrete kort og renter, er Finansportalen.no det nøytrale stedet å begynne.