Egen pensjonskonto (EPK): samle pensjonen og kutt kostnader

Egen pensjonskonto, ofte forkortet EPK, er en ordning som ble innført for å rydde opp i pensjonsrotet til norske arbeidstakere. Idéen er enkel: i stedet for at innskuddspensjonen din ligger spredt hos en haug med leverandører fra ulike jobber, samles den på én konto som følger deg. Tenk på det som å tømme alle de små pengekrukkene over i én stor, der du faktisk ser hvor mye du har.

EPK gjelder deg som er ansatt i privat sektor og har innskuddspensjon (den vanligste tjenestepensjonstypen i dag). Den nåværende arbeidsgiverens pensjonssparing havner på kontoen, og i tillegg samles pensjonskapitalbevis fra tidligere jobber, altså de oppsparte beholdningene du tok med deg da du sluttet et sted.

Hvis du er usikker på hva slags tjenestepensjon du har i utgangspunktet, er det verdt å lese tjenestepensjon forklart først, siden EPK bygger direkte på innskuddspensjonen derfra. For å se hvordan den samlede pensjonen din kan se ut ved pensjonsalder, kan du bruke pensjonskalkulatoren.

Den mest håndfaste grunnen til å samle pensjonen er kostnader. Hver beholdning du har liggende hos en leverandør koster penger å forvalte, både i form av forvaltningsgebyr på fondene og administrasjonskostnader. Når alt ligger samlet, betaler du i praksis for én konto i stedet for mange, og over mange år kan forskjellen i gebyrer utgjøre en merkbar sum.

Den andre grunnen er rett og slett oversikt. Det er vanskelig å planlegge en pensjon du ikke kan se. Med alt samlet på egen pensjonskonto får du ett tall å forholde deg til, og det blir enklere å vurdere om du sparer nok, eller om du bør legge til litt egen sparing ved siden av.

Den tredje grunnen er valgfrihet. Med EPK kan du selv bestemme hvor kontoen skal ligge og hvilken leverandør som skal forvalte den, i stedet for å være bundet til den arbeidsgiveren tilfeldigvis valgte. Det gir deg muligheten til å lete etter lavere gebyrer, men hvilken leverandør som lønner seg for deg, bør du sammenligne selv hos Finansportalen.no.

Kostnaden på en egen pensjonskonto består grovt sett av to deler: forvaltningskostnaden på fondene pengene er plassert i, og administrasjonskostnaden for selve kontoen. På fondssiden er prinsippet det samme som for vanlig fondssparing: lavere gebyr betyr at mer av avkastningen blir igjen hos deg over tid. De samme kriteriene som gjelder når du velger fond gjelder her.

Et viktig poeng er hvem som betaler hva. Så lenge du er ansatt, dekker som regel arbeidsgiveren administrasjonskostnaden for den delen som tilhører dagens ordning. Hvis du selv flytter EPK til en annen leverandør, kan kostnadsbildet endres, og det er nettopp derfor du bør sammenligne før du flytter, ikke bare gå etter den med kjekkest reklame.

Vi oppgir bevisst ingen konkrete satser her, fordi gebyrene varierer mellom leverandører og endres over tid. Sjekk gjeldende kostnader hos den enkelte leverandøren og sammenlign på Finansportalen.no eller Norsk Pensjon før du bestemmer deg. Det er ren forklaring av hva kostnadene består av, ikke en anbefaling av noen bestemt aktør.

Å flytte egen pensjonskonto er enklere enn mange tror. I praksis velger du den leverandøren du ønsker, og de håndterer som regel det meste av flyttingen for deg. Du trenger ikke å si opp noe hos den gamle leverandøren selv på den samme måten som ved et bankbytte, men du bør sjekke at alle beholdningene faktisk blir med over.

Før du flytter, gjør tre ting: logg inn på Norsk Pensjon og skaff deg full oversikt over hva du har, sammenlign kostnadene hos aktuelle leverandører, og sjekk hvilke fond og spareprofiler de tilbyr. En lavere pris er bare en god deal hvis spareprofilen også passer din alder og risikotoleranse.

Husk at pensjon er langsiktig: jo lengre tid du har igjen til pensjonsalder, desto mer betyr selv små forskjeller i gebyr, takket være renters rente. Vil du se effekten av langsiktig sparing svart på hvitt, kan en sparekalkulator illustrere det godt. Men selve valget av leverandør for EPK bør du ta etter egen sammenligning, ikke ut fra et blogginnlegg.