Hva koster et forbrukslån?

Et forbrukslån er et usikret lån, du stiller ingen pant, ingen bolig, ingen bil. Banken har altså ingenting å ta tak i hvis det skjærer seg, og det betaler du for. Ingen pant, mer risiko for banken, høyere rente til deg. Slik er regnestykket.

Det er grunnen til at et forbrukslån koster vesentlig mer enn et boliglån. Boliglånet har huset ditt som sikkerhet; forbrukslånet har bare et håndtrykk og et fromt håp. Gjett hvem som tar regninga for håpet.

Til gjengjeld er det raskt og fleksibelt, du kan bruke pengene på det meste. Men «fleksibelt» og «billig» er to forskjellige ting, og det er lett å forveksle dem klokka 23 på en netthandelside.

Den korte versjonen: effektiv rente ligger typisk på 6–25 %, avhengig av beløp, løpetid og hvor solid økonomien din ser ut på papiret. Og maks løpetid er 5 år, myndighetene har bestemt at dette ikke skal bli et livslangt abonnement.

Tar du et lån på 100 000 kr over 5 år, kan forskjellen mellom det billigste og det dyreste tilbudet bli titusenvis av kroner. Samme lånebeløp, samme nedbetalingstid, bare to forskjellige rentetilbud, og plutselig er det snakk om en brukt bil i differanse.

Poenget er ikke å skremme deg vekk fra forbrukslån. Poenget er at prisen varierer enormt, og at du faktisk kan styre den. Den som henter inn ett tilbud og signerer, betaler ofte for at de ikke gadd å hente inn to til.

Den nominelle renten er det banken liker å rope høyt i annonsen. Den ser fin og lav ut, men den forteller deg bare halve historien, den tar nemlig ikke med gebyrene.

Den effektive renten er nominell rente pluss alle gebyrer, regnet om til én ærlig prosent. Det er det eneste tallet som sammenligner to lån rettferdig, fordi det inkluderer hele regningen og ikke bare den hyggelige delen.

Tommelfingerregelen: ignorer den nominelle renten når du sammenligner, og se kun på den effektive. Et lavt lokketall med fete gebyrer kan fort koste mer enn et høyere tall med få. Effektiv rente er fasiten, alt annet er pyntet utstillingsvindu.

Det er to gebyrer du møter oftest. Etableringsgebyret betaler du én gang når lånet settes opp, og det ligger typisk på 0–2 500 kr. Noen banker dropper det for å lokke deg over; andre tar det fulle beløpet uten å rødme.

Så kommer termingebyret, en liten sum du betaler hver eneste gang du betaler ned på lånet, måned etter måned. Hver for seg ser de uskyldige ut, men over et femårig lån summerer de seg pent opp.

Det fine er at du ikke trenger å regne på dem manuelt. Alle gebyrene er allerede bakt inn i den effektive renten, så når du sammenligner på det tallet, har du fanget gebyrene automatisk. Du slipper å lete etter dem i liten skrift med lupe.

Først: velg kortest mulig løpetid du klarer å leve med. Jo lengre du drar lånet ut, jo flere terminer med rente og gebyrer betaler du. Lavere månedsbeløp føles deilig, men koster deg mer totalt, det er den klassiske fella.

Deretter: sammenlign effektiv rente fra flere banker. Hent inn et par–tre tilbud før du signerer. Det er gratis, forplikter ingenting, og kan spare deg for titusener. Den eneste prisen er noen minutter av kvelden din.

Og til slutt: samle dyre smålån og kreditt hvis du har flere av dem. Et kredittkort med 20-tallsrente og tre småkreditter spredd utover er ofte dyrere enn ett samlet forbrukslån. Husk også utlånsforskriften: samlet gjeld kan maks være 5× inntekten din, og banken stresstester økonomien din med et rentepåslag på 3 prosentpoeng, så ta høyde for at renta kan stige.