Tommelfingerreglene (og hvorfor de bare er en pekepinn)
Den mest brukte tommelfingerregelen er at du ønsker en samlet pensjon på rundt to tredeler til tre fjerdedeler av sluttlønnen din. Tanken er at du gjerne har lavere utgifter som pensjonist (nedbetalt bolig, ingen jobbreiser), men fortsatt vil leve omtrent som før. Akkurat hvor på skalaen du lander, avhenger av livsstilen du ser for deg.
En annen vanlig regel er å sette av en fast prosentandel av lønnen til pensjon hver måned. Hvor mye «riktig» prosent er, avhenger fullstendig av når du starter: begynner du i 20-årene, holder en moderat andel langt; venter du til 50-årene, må andelen være betydelig høyere for å ta igjen det tapte.
Poenget er at dette er pekepinner, ikke presisjon. Din situasjon avhenger av inntekt, hvor lenge du vil jobbe, om du har boliglån igjen, og hvilken tjenestepensjon arbeidsgiveren din betaler. Bruk reglene til å komme i gang, ikke til å finne et eksakt tall.
De tre kildene: folketrygd, tjenestepensjon og egen sparing
Folketrygden er grunnmuren. Den utbetales av NAV og bygger på inntekten din gjennom yrkeslivet. For de fleste dekker folketrygden alene en god del, men sjelden nok til å opprettholde samme levestandard som da du var i full jobb. Du finner din egen opptjening på Din pensjon hos NAV.
Tjenestepensjon er det arbeidsgiveren din sparer for deg. Alle bedrifter må ha en ordning, men hvor mye de betaler varierer mye, fra lovens minimum til langt mer. Dette er «gratis» pensjon i den forstand at arbeidsgiveren betaler, så det er verdt å sjekke hva nettopp din arbeidsgiver setter av, og om du bør vektlegge dette når du bytter jobb.
Egen sparing er delen du selv kontrollerer, og den som ofte avgjør om du når målet ditt. Her kan du bruke ulike spareformer, fra individuell pensjonssparing til vanlig fondssparing. Vil du forstå fond som spareform først, kan du lese hva er fond før du bestemmer deg for hvordan du sparer.
Hvorfor det å begynne tidlig slår alt
Den viktigste faktoren i pensjonssparing er ikke hvor mye du sparer hver måned, men hvor lenge du sparer. Det skyldes rentes rente: avkastningen du får, gir i sin tur ny avkastning, og over 30–40 år vokser denne effekten enormt. En liten sum spart tidlig kan ende opp større enn en stor sum spart sent.
Det er derfor en 25-åring som sparer et beskjedent beløp i måneden, ofte ender opp med mer enn en 45-åring som sparer dobbelt så mye, fordi den unge har flere tiår på å la pengene jobbe. Tid er rett og slett den ene ressursen i pensjonssparing du ikke kan kjøpe tilbake senere.
Vil du se denne effekten med dine egne tall, kan du regne på det i en pensjonskalkulator, eller leke med en renters rente-kalkulator for å se hvordan månedlig sparing vokser over tid. Det gir en langt sterkere magefølelse for hvorfor «litt, men tidlig» er så kraftfullt.
Slik kommer du i gang i praksis
Start med å skaffe deg oversikt. Logg inn på Din pensjon hos NAV for å se folketrygd-opptjeningen din, og sjekk hva arbeidsgiveren betaler i tjenestepensjon. Da ser du gapet mellom det du ligger an til å få, og det du faktisk ønsker deg som pensjonist. Det gapet er det egen sparing skal fylle.
Sett deretter opp en månedlig spareavtale du faktisk klarer å holde, selv om beløpet er lite til å begynne med. Det viktigste er å komme i gang og automatisere det, slik at sparingen skjer av seg selv hver måned. Du kan alltid øke beløpet senere når økonomien tillater det.
Husk at reglene for pensjon, skattefordeler ved pensjonssparing og satsene i folketrygden endres over tid. For gjeldende regler og dine konkrete tall er NAV og Skatteetaten de riktige kildene. Bruk en pensjonskalkulator til å teste ulike sparebeløp, så ser du raskt hva som skal til for å nå målet ditt.