Hvordan betale ned kredittkort
Først, en realitetssjekk: kortet er den dyreste vennen du har
Kredittkort har typisk 20–35 % effektiv rente. Det er blant det aller dyreste av all gjeld du kan ha, dyrere enn boliglån, billån og forbrukslån.
Til sammenligning: et boliglån ligger gjerne på noen få prosent. Kortgjelden din er altså ikke «vanlig gjeld», den er gjeld i hastverksklassen. Den skal vekk først, og den skal vekk fort.
Det fine: hvis du betaler hele saldoen innen forfall, har du en rentefri periode på inntil 45–50 dager. Da koster kortet deg null. Problemet starter i det sekundet du lar noe bli stående.
Minstebeløp-fellen: der nedbetalingen tar lengre tid enn en boliglånsperiode
Kortet ditt foreslår vennlig et «minste innbetaling», ofte bare 2–3 % av saldoen. Det føles snilt. Det er det ikke.
Betaler du bare minstebeløpet, går nesten alt til renter og nesten ingenting til selve gjelden. Nedbetalingen kan da ta over ti år. Du betaler altså i et tiår for noe du kanskje kjøpte på en lørdagskveld.
Og en felle til som mange går i: betaler du bare deler av saldoen, påløper det rente på hele beløpet, ikke bare på den delen du lot stå. Den rentefrie perioden forsvinner med en gang du ikke gjør opp alt.
Kort sagt: minstebeløpet er kortselskapets favorittknapp, ikke din.
Betal mest mulig: kjedelig, men det er her pengene reddes
Den enkleste regelen finnes: betal så mye du klarer hver eneste måned. Helst hele saldoen. Klarer du ikke det, betal alt over minstebeløpet du kan avse.
Hvorfor det funker så godt: når renta er 20–35 %, jobber hver ekstra hundrelapp ekstremt hardt for deg. Å betale ned dyr kortgjeld gir deg en garantert «avkastning» tilsvarende renta, det er ingen sparekonto i landet som slår det.
Eksempel: 50 000 kr til 22 % rente, og du betaler 2 000 kr i måneden. Da er du gjeldfri på ca. 2,8 år og betaler nesten 17 500 kr i renter. Øker du beløpet, faller både tiden og rentekostnaden raskt. Tallene er omtrentlige og avhenger av din faktiske rente.
Et triks som hjelper: sett opp fast trekk rett etter lønning, før pengene rekker å bli noe annet. Det du ikke ser, bruker du ikke.
Snøball eller lavine: velg metoden som matcher temperamentet ditt
Har du flere kort, trenger du en rekkefølge. Det finnes to klassikere, og begge funker, det handler om hva som holder deg gående.
Lavinemetoden: betal ned kortet med høyest rente først (og minstebeløp på resten). Dette er matematisk billigst, du angriper den dyreste gjelden. Best for den som lar seg motivere av et regneark.
Snøballmetoden: betal ned det minste kortet først, uansett rente. Du blir kvitt en hel regning fort, får en seier å feire, og det gir futt til å fortsette. Best for den som trenger en mestringsfølelse mer enn noen kroner spart.
Det finnes intet feil valg her. Den beste metoden er den du faktisk gjennomfører. En grei nedbetalingsplan du holder slår en perfekt plan du gir opp.
Samle gjelden ett sted: bytt 30 % rente mot noe langt snillere
Har du kortgjeld på flere steder, eller mye på ett, kan det lønne seg å samle alt i ett lån med lavere effektiv rente. Du flytter gjelden fra dyr kort-rente til noe mer overkommelig, og får én oversiktlig nedbetaling i stedet for fem.
Det viktige: regn på den effektive renta, ikke bare den nominelle, og sjekk gebyrer. Et samlelån hjelper bare hvis totalrenta faktisk blir lavere enn det kortene tar i dag.
Og den absolutt viktigste regelen, med uthevet skrift fordi den er det: slutt å bruke kortet imens. Å samle gjelden og så fylle kortet på nytt er som å tømme badekaret med kranen på. Legg kortet i en skuff, ta det ut av nettleseren, gjør det litt kjedelig å bruke.
Bruk gjerne en kalkulator til å se hva du sparer på å samle og betale ned før du bestemmer deg.
Sammenlign refinansiering hos flere banker i én søknad, uforpliktende.
Samle smålån / refinansiering (usikret)Kredittkort
Tid og rentekostnad for å nedbetale kortgjeld.
Kredittkort
Et fleksibelt betalingsmiddel med rentefri periode hvis du betaler hele saldoen, men en av de dyreste kredittformene om du lar gjelden bli stående.
Samlelån
Slå flere dyre lån og kreditter sammen til ett, slik vurderer du om et samlelån faktisk gjør gjelden billigere.
Effektiv rente forklart
Forskjellen på nominell og effektiv rente, og hvorfor bare den ene teller.
Lønner det seg å samle smålån?
Når det å samle smålån sparer penger, og når det faktisk koster mer.
Ofte stilte spørsmål
- Betal mest mulig hver måned, aldri bare minstebeløpet. Angrip det dyreste kortet først (lavine) eller det minste (snøball), og vurder å samle gjelden i ett lån med lavere effektiv rente. Slutt å bruke kortet mens du nedbetaler.
- Da går nesten alt til renter, og nedbetalingen kan ta over ti år. Minstebeløpet er ofte bare 2–3 % av saldoen og er designet for å holde deg i gjeld lengst mulig, ikke for å gjøre deg gjeldfri.
- Kredittkort har typisk 20–35 % effektiv rente, blant det dyreste av all gjeld. Til sammenligning ligger boliglån på noen få prosent. Derfor bør kortgjeld prioriteres øverst når du betaler ned.
- Ja. Betaler du hele saldoen innen forfall, har du en rentefri periode på inntil 45–50 dager og kortet koster deg ingenting. Men betaler du bare deler, påløper det rente på hele beløpet, ikke bare resten.
- Ofte ja, hvis den effektive renta i det nye lånet er lavere enn kortenes, og gebyrene ikke spiser opp gevinsten. Du får én oversiktlig nedbetaling. Forutsetningen er at du slutter å bruke kortene etter at du har samlet gjelden.