Hvordan investere for nybegynnere

Et fond er kort sagt kollektiv investering: mange sparere legger pengene sine i samme pott, og potten kjøper en hel haug med ulike verdipapirer. Tenk på det som et spleiselag der dere til sammen eier bittelitt av veldig mange selskaper, i stedet for at du alene står og holder ett eneste, og krysser fingrene.

Det finnes to hovedtyper du møter igjen og igjen. Indeksfond følger markedet slavisk, som en robot som bare kjøper «alt», og har derfor som regel lave gebyrer. Aktive fond har en forvalter som forsøker å slå markedet ved å plukke vinnere, det høres lekkert ut, men koster deg vanligvis høyere gebyrer.

Vi skal ikke fortelle deg hvilket fond du skal velge, det er ditt valg og din risiko. Poenget her er bare at du skjønner forskjellen, så du ikke nikker høflig i banken mens du egentlig lurer på hva forvalteren mener.

En aksje er en bitte liten eierandel i ett enkelt selskap. Går det selskapet til himmels, kan du juble. Går det rett i grøfta, ja, da sitter du der med eierandelen i grøfta. Det er høyere risiko enn et bredt fond, rett og slett fordi alt henger på den ene hesten.

Et bredt fond eier derimot mange selskaper samtidig. Hvis ett av dem snubler, er det bare én av mange, de andre kan bære lasset videre. Dette kalles å spre risiko, eller diversifisering for de som liker fine ord på fester. Det fjerner ikke risiko, men det demper svingningene betydelig.

Den klassiske nybegynnerfellen er å tro at man skal «plukke den neste vinneren». Det er som å sette hele lønna på én hest fordi den hadde et fint navn. Historisk har det vært enklere for de fleste å eie litt av alt enn å gjette riktig enkeltselskap til rett tid.

Risiko og tid henger sammen, det er kanskje det viktigste prinsippet for en nybegynner. Jo lengre tidshorisont du har, jo mer svingninger tåler du, fordi markedet historisk har hatt tid til å hente seg inn igjen etter nedturer.

Pengene du skal bruke snart, depositum til neste år, bryllupet om seks måneder, bilen som snart gir opp, bør stå tryggere, ikke kastes inn i et aksjefond som kan dukke 20 % i et grumsete kvartal. Du vil nødig måtte selge på bunn fordi regningen forfaller.

Pengene du derimot ikke skal røre på mange år, tåler mer aksjer og mer risiko. Tommelfingerregelen mange bruker: kort horisont = trygt, lang horisont = mer aksjer. Eller sagt enklere: ikke putt feriepengene dine et sted der de kan ta ferie fra deg.

Gebyrer er den minst sexy delen av investering og samtidig en av de viktigste. Kostnader spiser avkastning, og de gjør det stille, hvert eneste år, uansett om markedet går opp eller ned.

Det høres lite ut med 1 % i årlig gebyr. Men over mange år, på et beløp som forhåpentligvis vokser, utgjør den ene prosenten overraskende mye, fordi du ikke bare mister prosenten, men også all avkastningen den prosenten kunne gitt deg videre. Tenk på det som en liten lekkasje i båten: én dråpe er ingenting, men over en lang seilas blir det vått.

Derfor er gebyr et tall det er verdt å faktisk se på før du velger. Vi peker ikke ut noe produkt, men «lave gebyrer» er et prinsipp som har holdt seg godt i tann over tid.

For norske nybegynnere som vil begynne med aksjer og fond, dukker det stadig opp et stikkord: aksjesparekonto (ASK). Det er en kontotype der du kan kjøpe og selge fond og børsnoterte aksjer, og utsette skatten på gevinst til du faktisk tar pengene ut. Det gir deg fleksibilitet til å bytte underveis uten å utløse skatt for hver handel.

Det andre supervåpenet krever null talent: månedlig sparing. Setter du inn et fast beløp hver måned, kjøper du automatisk både når det er dyrt og når det er billig. Over tid jevner det ut svingningene, og du slipper den umulige øvelsen i å «time markedet», som selv proffene bommer på.

Oppskriften for de fleste nybegynnere er altså udramatisk: opprett en konto, velg noe bredt med lave gebyrer, sett opp et fast månedlig trekk, og så, dette er det vanskeligste, la det stå i fred. Investering er notorisk kjedelig når det gjøres riktig.

Her kom du sannsynligvis for å få et hett tips. Enten det er hvilke fond som er best eller hvilke aksjer man bør kjøpe nå, så er det ærlige svaret: det gir vi deg ikke. Ikke fordi vi er gjerrige, men fordi vi ikke kan og ikke har lov å gi deg individuell investeringsrådgivning. Den som lover deg sikre vinnere på nett, vil som regel selge deg noe.

Det vi kan gi deg, er måten å tenke selv på: Hvor lang er tidshorisonten min? Hvor mye svingning tåler jeg uten å få vondt i magen? Hvor mye betaler jeg i gebyr? Er jeg spredt nok, eller har jeg lagt alt i én kurv? Svarene på de spørsmålene tar deg lengre enn ethvert aksjetips fra en fyr på internett.

Ansvarsfraskrivelse: Dette er kun utdanning, ikke individuell investeringsrådgivning. All investering innebærer risiko, og du kan tape hele eller deler av beløpet du investerer. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Skal du ta store beslutninger, snakk med en autorisert finansiell rådgiver.