Brutto vs netto: hva er lønn etter skatt?
Bruttolønn er lønnen før skatt, altså det tallet som står i arbeidskontrakten og som du gjerne nevner i selskapslag. Nettolønn, eller lønn etter skatt, er det som faktisk havner på kontoen din når skatten er trukket fra. Avstanden mellom de to er grunnen til at den første lønnsslippen alltid er en liten realitetssjekk.
Forskjellen mellom brutto og netto er rett og slett skatten din. Norge har et progressivt skattesystem, som betyr at jo mer du tjener, desto høyere andel betaler du i skatt på toppen av inntekten. Derfor stiger ikke nettolønnen helt i takt med bruttolønnen, noe som overrasker mange ved lønnsforhandlingen.
Vil du vite hva din egen lønn etter skatt blir, er det enkleste å bruke en skattekalkulator som tar hensyn til inntekten og fradragene dine. Da slipper du å gjette, og du ser hva som faktisk er igjen til husleie, sparing og det som måtte friste.
Hva trekkes i skatt fra lønnen?
Skatten på lønn består grovt sett av tre deler. For det første skatt på alminnelig inntekt, som beregnes etter at fradragene dine er trukket fra. For det andre trygdeavgiften, som er en egen prosentsats av personinntekten din og finansierer folketrygden. Disse to gjelder i praksis det meste du tjener.
Den tredje delen er trinnskatten. Den er trappetrinnsdelt: opp til et visst inntektsnivå betaler du ingenting, og deretter øker satsen for hvert trinn du passerer. Det er trinnskatten som gjør systemet progressivt, og som forklarer hvorfor en lønnsøkning ikke gir like stor effekt på nettolønnen som du kanskje håpet.
De konkrete prosentsatsene og innslagspunktene for trinnskatt og trygdeavgift endres hvert år i statsbudsjettet. Vi navngir bevisst ikke eksakte tall her, fordi de fort blir utdaterte. Slå dem opp hos Skatteetaten for ditt inntektsår hvis du vil regne for hånd.
Fradragene som drar skatten ned
Heldigvis trekker ikke staten skatt av hver eneste krone. Du har flere fradrag som reduserer inntekten det beregnes skatt av. Minstefradraget er et standardfradrag de fleste lønnstakere får automatisk, og personfradraget trekkes fra før skatten på alminnelig inntekt regnes ut. Begge gjør at nettolønnen blir høyere enn den ellers hadde vært.
I tillegg finnes det fradrag som avhenger av din situasjon, som rentefradrag på lån, fradrag for pendling eller for sparing i enkelte ordninger. Disse er ikke automatiske for alle, men de kan utgjøre en forskjell. Poenget er at fradrag og skatt jobber i hver sin retning, og at sluttsummen avhenger av begge.
Fordi fradragene varierer fra person til person, finnes det ikke ett fasitsvar på hva «lønn etter skatt» blir ved en gitt bruttolønn. To personer med samme bruttolønn kan sitte igjen med ulik nettolønn. Det er nettopp derfor en skattekalkulator som tar inn dine tall er mer nyttig enn en generell tabell.
Hva du kan gjøre med tallet ditt
Når du først vet hva lønn etter skatt blir, blir budsjettering plutselig mye lettere. Nettolønnen er det reelle beløpet du har å rutte med hver måned, og det er dette tallet du bør planlegge ut fra, ikke bruttolønnen som ser så fin ut på papiret.
Et godt grep er å sette av en del av nettolønnen til sparing før resten forsvinner i forbruk. Vil du se hvordan månedlig sparing kan vokse, kan du leke deg med en sparekalkulator. Selv en beskjeden månedssum gir overraskende resultater når den får stå i fred over tid.
Til slutt: skattekortet og trekkprosenten din kan justeres hos Skatteetaten hvis du blir trukket for mye eller for lite gjennom året. Da slipper du både kjedelig restskatt og å gi staten et rentefritt lån i form av for høyt trekk. Sjekk at trekket ditt stemmer med den faktiske inntekten din.