Gjeldsgrad setter taket
Den viktigste grensen er gjeldsgrad på maks 5 ganger brutto årsinntekt, fastsatt i utlånsforskriften. Samlet gjeld, inkludert det nye lånet og all eksisterende gjeld som studielån, billån og kredittkort, skal normalt holde seg innenfor dette taket.
Tjener du 600 000 kroner i året, er det øvre lånetaket rundt 3 000 000 kroner. Har du allerede 500 000 i annen gjeld, krymper rommet for nytt lån tilsvarende, du kan da i praksis låne rundt 2 500 000 til.
Inntekten som teller med er brutto årsinntekt: fast lønn, faste tillegg, pensjon og dokumenterbar næringsinntekt. To søkere som låner sammen, legger inntektene sine sammen, noe som hever taket betydelig.
Betjeningsevne og rentestress
Selv om gjeldsgraden er innenfor, må du ha betjeningsevne, nok å leve av etter at lån, faste utgifter og normale levekostnader er betalt. Banken bruker standardiserte satser for livsopphold (SIFO-baserte) i denne vurderingen.
Utlånsforskriften krever at du tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng på samlet gjeld. Klarer du ikke månedsbeløpet ved en slik stresstesting, får du ikke lånet, uansett hvor lav gjeldsgrad du har.
Faste utgifter som barnehage, bil, andre lån og antall personer i husstanden påvirker hvor mye banken mener du tåler å betjene hver måned.
Egenkapital ved boligkjøp
Ved boligkjøp kreves normalt minst 15 prosent egenkapital. Skal du kjøpe for 3 millioner, må du stille med rundt 450 000 kroner selv, mens banken kan låne deg resten.
Egenkapital kan være oppsparte midler, gevinst fra salg av tidligere bolig, eller en kausjon/realkausjon fra foreldre som stiller sikkerhet i sin egen bolig. Mangler du egenkapital, er nettopp det den vanligste grunnen til avslag for unge boligkjøpere.
Vil du teste hvor du ligger an, kan en gjeldsgrad-kalkulator vise hvor mye rom du har innenfor 5×-taket før du tar kontakt med banken.