Hvordan få boliglån: steg for steg

Før banken liker deg, må regnestykket like deg. To tall avgjør det meste: egenkapital og gjeldsgrad.

Du trenger normalt minst 15 % egenkapital. Skal du kjøpe for tre millioner, snakker vi 450 000 kroner du selv stiller med. Resten låner du, det er liksom hele poenget.

Samlet gjeld kan maks være rundt 5 ganger brutto årsinntekt. Tjener du 600 000, er taket cirka tre millioner i total gjeld, og da teller forbrukslånet på sofaen og studielånet også med. Banken er glad i grenser, omtrent som en svigermor.

Finansieringsbevis er bankens skriftlige bekreftelse på hvor mye du kan låne. Det er ikke et lån, men en lapp som sier «denne personen er god for X kroner», selve nøkkelen til å by med selvtillit.

Beviset gjelder typisk i tre måneder. Da har du god tid til å gå på visning, drikke gratiskaffe og late som du leser tilstandsrapporten grundig.

Det er ikke bindende. Du må ikke kjøpe noe, og banken er ikke gift med deg. Men uten finansieringsbevis er du den eneste på visningen som ikke kan strekke opp hånda i budrunden, litt som å møte i gallamiddag uten lommebok.

Når du søker, vil banken se bevis på at tallene dine ikke er ren fantasi.

Ha klart: de tre siste lønnsslippene, siste skattemelding og en fersk gjeldsoversikt. Gjeldsoversikten henter banken ofte selv fra Gjeldsregisteret, så det forbrukslånet du «glemte» dukker opp uansett.

Banken stresstester økonomien din med renten pluss 3 prosentpoeng. De later som renten plutselig hopper, og sjekker at du fortsatt har råd til både avdrag og leverpostei. Tåler du det, tåler du nesten alt.

Den hyggelige rådgiveren er hyggelig fordi det er jobben. Lojalitet til «din» bank koster deg ofte titusener.

Sammenlign alltid på effektiv rente, ikke nominell. Effektiv rente inkluderer gebyrer og er det eneste tallet som forteller hva lånet faktisk koster, resten er pynt.

Lav belåningsgrad gir bedre rente. Kommer du under 60 % av boligens verdi, og har solid betjeningsevne, behandles du som bankens favorittkunde. Det er ikke urettferdig, det er bare kjedelig forutsigbart.

Renten er ikke en naturlov, den er et tilbud, og tilbud kan forhandles. Be om rabatt, og bruk konkurrentens rente som forhandlingskort.

Den enkleste setningen i norsk privatøkonomi: «Bank X tilbyr meg lavere, kan dere matche?» Verste utfall er et nei, og da har du fortsatt det andre tilbudet i bakhånd.

Vurder også å samle gjelden og flytte hele kundeforholdet. Banker betaler gjerne litt for å få lønnskonto, sparing og forsikring under samme tak, og det kan presse renten ytterligere ned.