Hvordan fungerer cashback på kredittkort?
Cashback betyr at du får en liten andel av kjøpesummen tilbake hver gang du handler med kortet. Andre kort gir i stedet poeng som kan løses inn i for eksempel reiser eller varer. Prinsippet er det samme: kortutsteder belønner deg for å bruke kortet, fordi de tjener på at du gjør det.
Prosenten varierer mellom kort, og noen kort gir høyere cashback i bestemte kategorier som dagligvarer eller drivstoff, og lavere på alt annet. Noen har også et tak på hvor mye du kan få tilbake i løpet av en måned eller et år. Vi oppgir ingen konkrete satser her, fordi de varierer mellom kort og endrer seg over tid.
Det viktige å forstå er hvorfor kortselskapet gir deg penger tilbake. De tjener på gebyrer fra brukerstedene, og på renter fra kunder som ikke betaler hele regningen i tide. Cashback er agnet; håpet deres er at en del kunder havner i den siste gruppen. Det er nettopp den gruppen du ikke vil tilhøre.
Regnestykket: når lønner cashback seg?
La oss ta et enkelt eksempel for å vise mekanikken. Si at et kort gir 1 prosent cashback. Bruker du 10 000 kroner i måneden, blir det 100 kroner tilbake, altså rundt 1 200 kroner i året. Tallene her er kun et oppdiktet eksempel for å illustrere regnestykket, ikke et reelt tilbud eller en lovnad om avkastning.
Nå kommer den avgjørende delen: hvis du ikke betaler hele fakturaen og lar gjeld stå, begynner kredittkortrenten å løpe. Renten på kredittkort er høy, langt høyere enn de få prosentene du tjener på cashback. Da spiser rentekostnaden raskt opp hele bonusen, og vel så det. Du kan ende opp med å betale mye mer i rente enn du noen gang får tilbake.
Konklusjonen er derfor klar: cashback lønner seg bare for den som betaler hele regningen innen forfall, hver måned, uten unntak. For den som gjør det, er cashback en liten ekstra bonus på penger som uansett skulle brukes. For den som lar gjeld bli stående, er kortet en dyr affære uansett hvor fin cashback-prosenten ser ut.
Den ene regelen som avgjør alt: betal i tide
Regelen er enkel nok til å stå alene: betal hele fakturaen innen forfall. Gjør du det, slipper du rente, og cashbacken er ren oppside. Gjør du det ikke, er ingen cashback-prosent god nok til å veie opp for rentekostnaden. Et kredittkort er ikke «billige penger», og det bør aldri brukes som en måte å bruke mer enn du har.
Et godt grep er å sette opp automatisk betaling av hele fakturabeløpet, ikke bare minstebeløpet. Minstebeløpet er en felle: betaler du bare det, blir det meste av gjelden stående og renten løper videre. Mange tror de er «à jour» fordi de betalte minstebeløpet, men da har kortet allerede begynt å koste.
Vil du se hva en gjeld faktisk koster å la stå, eller hva det krever å betale den ned, kan du regne på det med en kredittkort-kalkulator. Trenger du å komme deg ut av eksisterende kredittkortgjeld, har vi en egen artikkel om å betale ned kredittkort som tar for seg fremgangsmåten.
Slik vurderer du et cashback-kort ansvarlig
Først og fremst: vurder ærlig om du er typen som alltid betaler hele regningen i tide. Er svaret nei, eller «som regel», er et cashback-kort sannsynligvis ikke verdt risikoen for deg. Da kan et debetkort, der du bare bruker penger du har, være en tryggere løsning. Vi forklarer forskjellen i debetkort vs kredittkort.
Hvis du betaler i tide, se på helheten og ikke bare cashback-prosenten: eventuell årsavgift, renten (som betyr noe den dagen noe går galt), forsikringer kortet gir, og om cashback er begrenset til bestemte kategorier eller har et tak. Et kort med lav cashback men ingen årsavgift kan i praksis være bedre enn et med høy cashback og høy avgift.
Vi anbefaler ingen konkrete kort her. Sammenlign kredittkort nøytralt og uavhengig hos Finansportalen.no, der du ser vilkår, renter og kostnader side om side. Husk at cashback aldri er en god grunn til å bruke mer enn du ellers ville gjort; da har bonusen kostet deg mer enn den ga.

